Som music manager / sound editor ("leder musikk") var jeg ansvarlig for all musikk og lyd på kunstløparenaen Hamar OL-Amfi.
Damenes friløp hadde en vanvittig medieoppmerksomhet pga konflikten mellom Tonya Harding og Nancy Kerrigan.
(Fram til Dianas begravelse var dette verdens mest sette TV-program på direktesending)
Vi hadde selvsagt full kontroll på konkurransemusikken og her gikk alt etter planen.
Men i selve konkurransen skjedde det også noe som ikke gikk etter planen.
Tonya Harding var ganske overtroisk og tross råd fra treneren, ville hun ikke skifte noe slitte skolisser.
Hun hadde jo vunnet så mye med disse.
Det ble annonsert at det var hennes tur til å gå på isen og hun skulle bare stramme lissene først. Da røk den ene!
Og regelverket er slik at om hun ikke starter sitt løp innen et visst antall sekunder, blir hun disket.
Jeg sto 4-5m fra henne da dette skjedde og fryktet at nå ble det et enda større mediestyr og en skandale uten like.
Heldigvis gikk hun på isen og vi startet musikken. Hun tok en runde og gikk så rett bort til dommerbordet og viste fram lissen.
Regelverket reddet henne og siden dette var et uhell, kunne hun da gå sitt løp helt til slutt i gruppen.
Det skulle vise seg å gi oss verdifulle minutter senere på kvelden.
Når konkurransene nærmet seg slutten, oppsøkte jeg alltid dataavdelingen for å få oppdaterte opplysninger om rekkefølge.
Plasseringer i siste gruppe ble nemlig ikke offentliggjort på storskjermen i hallen.
Spenning til siste minutt altså.
LOOC hadde laget 2 CD'er med tilsammen ca 60 nasjonalsanger.
Disse var distribuert til alle arenaer med beskjed om at dette er de eneste offisielle nasjonalsangene,
Noen stater hadde felles nasjonalsang og noen hadde ikke nasjonalsang.
P.g.a stor endring i stater, bl.a. Sovjetunionens oppløsning et par år tidligere, var det mye nytt på dette området og det måtte brukes ikke andre enn de tilsendte.
Da vi var kommet halvveis i siste pulje, viste data at en ukjent 16-åring fra Ukraina lå an til å vinne gull.
Jeg skjønte at de siste 2 ikke kunne slå henne.
Nasjonalsangene ble som vanlig klargjort og ved gjennomgang , kunne jeg ikke finne Ukraina på eget spor.
OLs kulturavdeling på Lillehammer hadde det øverste, overordnede ansvaret for det
seremonielle, mens vi sto for avspillingen i OL-Amfien.
Hadde Ukraina egen nasjonalsang.?
Jeg sjekket backup-CDene også, men nei ingen nasjonalsang fra Ukraina.
Verken de der ute på isen, de tusener som satt på tribunen eller den milliarden som fulgte TV-sendingen fra Hamar, og langt mindre Oksana Bajul selv, ante så mye som en flik av hvilket drama som nå var under oppseiling bak kulissene.
Jeg tok umiddelbart kontakt med producer og meldte fra.
«Ikke tull da Trond! Du har jo stålkontroll på alt.
Og dette er verdens mest sette TV-program på direkten. En milliard seere.
Den spøken går jeg ikke på»
Måtte bare understreke at det faktisk var alvor, men at jeg skulle prøve å finne en løsning.
Jeg ga beskjed til TV-produceren om at han måtte forsøke å trekke ut tiden hvis det var mulig.
Så løp jeg til garderoben og ropte:
Anybody from Ukraina here?
En mann fra den Ukrainske OL-komiteen meldte seg, men han kunne ikke hjelpe på stående fot.
Han hadde personlig levert en kassett med nasjonalsangen til det internasjonale skøyteforbundet men visste han ikke hvor den befant seg nå.
Nå hadde jeg rundt et kvarter på meg før skandalen ville tordne ut over en hel verden.
På spørsmål om vi skulle gjennomføre flaggseremoni uten musikk, evt med OL-fanfare, sa han at dette ville være en nasjonal tragedie og ba om at seremonien måtte utsettes.
Da kom Bajul og treneren ut fra «Kiss-and-Cry»-området.
Og sannelig:
Jo hun hadde en kassett med Ukrainas nasjonalsang innspilt.
"Etter at vi ble egen nasjon, reiser jeg aldri utenlands uten at jeg har den med meg", sa hun og jeg følte en lettelse bre seg i kroppen.
Inntil hun fortalte at kassetten, den lå på hotellet.
På Scandic, på den andre siden av byen!
Her sto vi, minuttene sneglet seg av gårde og vi måtte på meget kort tid få tak i en sjåfør og få denne og treneren ut av et område som var hermetisk lukket.
De kjørte i vill fart bort til andre siden av byen, hentet kassetten og få de inn igjen i området som var like hermetisk lukket.
Med kraftig stemmevolum, store bokstaver og et språk som ikke var til å misforstå, fikk vi ordnet passasje ut av området, bil til hotellet og adgang tilbake.
Imens sneglet skandalen seg nærmere og nærmere...
Tilbake til producer med oppdatering.
Og publikum fikk beskjed om at seremonien ble noe forsinket.
Denne finner vanligvis sted ca 5 minutter etter siste løper er ferdig.
Mens den ukrainske treneren i ukjent fart dro av sted for å hente kassetten, nærmet tiden seg for premieutdeling på isparketten i OL-Amfi'n.
30 sekunder dødtid i en TV-sending som ble sett av en milliard mennesker, er i seg sjøl en skandale.
Hva nå?
Jeg så at blant dem som sto klare med pute med medalje til en av vinnerne, var en elev på Stange vgs der jeg underviste på den tiden.
Jeg visste at gutten var en lidenskapelig folkedanser. — Ut på isen og dans. Dans alt du orker, sprell, hva som helst for å fylle pausen. Og gutten danset.
Og publikum jublet.
De skulle bare visst hvorfor han drev på slik…
Og signaltroppen til HM Kongens Garde sto også klar for seremonioppdrag.
Dette var forøvrig første oppdraget for deres nye leder, og han kjente jeg, for han hadde jeg undervist på dirigentkurs.
Vi avtalte at også de måtte gjøre seg klare for en ekstra innsats.
I kontrollrommet ble produceren fra det amerikanske TV-selskapet CBS orientert om situasjonen.
Han sendte straks melding til sine millioner av seere at «Vinneren er oppløst i gledestårer, derfor må seiersseremonien utsettes et par minutter…
Inn kommer i grevens tid treneren med kassetten - og forsvinner etter å ha levert den fra seg.
Og der sitter jeg og lurer på hva som kan være på den kassetten .
(Vi hadde erfaring fra en del hjemmesnekrede kassetter der konkurransemusikken var spilt over tidligere innspilt popmusikk….)
Hvordan er nasjonalsangen? Når begynner sangen og hvordan slutter den?
Ut i garderoben igjen, få tak i en ukrainer, følge han inn til miksepulten ved vantet, utstyre vedkommende med headset og finne starten.
Teknikeren var klar, jeg ga klarsignal til producer og sendte ut Garden.
Da spurte teknikeren:
Hvordan slutter den da?
I går spilte de 2 vers av Italias nasjonalsang på en annen arena!
Det var ikke tid til annet enn å ta en sjanse og studere Oksanas ansikt på monitoren.
Når hun begynte å trekke på smilebåndet - da var nasjonalsangen slutt.
Her står jeg i rett-stilling og lurer på når nasjonalsangen slutter…..
Tonyas skolisse hadde gitt oss verdifulle ekstra minutter og seiersseremonien under damenes kunstløpkonkurranse ble bare mindre enn 15 minutter forsinket!
Etterspill:
En ansvarlig fra LOOC ringte til hallen under TV-2's direktesending og spurte om ''han kanskje hadde glemt å ta med Ukrainas nasjonalsang, siden seremonien ble utsatt" !
Avisenes omtale av saken har for så vidt vært ok i og med at dette ikke ble noen skandale, bare en pinlig utsettelse.
Når så TV-2's nyhetssending og toppene i LOOC gjennom NRKs "Vindu mot Lillehammer" ga inntrykk av at den eneste tabben som ble gjort i OL-94 var at de nede i kunstløphallen på Hamar skapte en meget pinlig situasjon (nær skandale) da de ikke fant nasjonalsangen, ble det sterke reaksjoner.
Å legge skylden over på frivillige, de fleste gratisarbeidende, mennesker for en tabbe LOOC-systemet lønnede personell har gjort, føltes grovt urettferdig.
I etterpåklokskap kunne en vel si at en også på dette feltet burde ha sjekket at LOOC har gjort jobben sin.
Det var en rekke eksempler utover dette som også funksjonærene hadde måttet rydde opp i, men disse valgte en å forbigå i stillhet, av hensyn til sporten og utøverne.
Vår jobb var heller ikke å kontrollere at andre gjorde sin.
Vi er stolte over at vi gjennomførte et arrangement sportslig perfekt og at vi løste mange situasjoner.
Spesielt stolteer jeg av at jeg greide å skaffe nasjonalsangen på så kort tid.
Til tross for at dette ikke var mitt ansvar, så jeg muligheten til å redde OL-94 fra skandale.
Og det ble en oppgave i stressmestring.
Var ganske kald, strukturert og rolig da det pågikk. Men reaksjonen kom etterpå.
Om musikken under kunstløp.
Musikkavdelingen besto av 13 personer og spilte over 3000 musikkinnslag under kunstløpavviklingen.
Utøvernes musikk blir levert på kassetter ( tilsammen over 200 stk), blir innspilt og digitalt redigert til den lengde løperne ønsker, med avvik på maks 0,5 sek.
Originalene ble oppbevart til konkurransene var over.
Den innspilte musikken ble oppbevart på optiske disker.
Hver utøvers musikk ble så brent inn på innspillbare CD'er som ble brukt under avvikling av trening og konkurranser.
Det ble lagd 2 identiske CD'er for hver utøver og under konkurranser ble det brukt 2 anlegg parallelt i fall det ene skulle svikte.
Det var et meget avansert avspillingsanlegg med direkte linjer til TV, separate linjer til is, publikum, pressetribune o.s.v.
Det ble også laget back-up av settet med nasjonalsanger og annen seremonimusikk.
I løpet av 21 døgn, fungerte alt helt perfekt. det eneste unntaket var det en i utgangspunktet ikke hadde noe ansvar for, nemlig nasjonalsangene fra LOOC.
————
I blant kunne jeg ta med mitt VHS-kamera og filme noen glimt bak kulissene.
I anledning at det i disse dager er 30 år siden Lillehammer-OL, har jeg funnet fram disse klippene.
Kvaliteten holder ikke mål i dag, men minnene gjør.
https://youtu.be/-ep11Wr1W-A
